Artist talk with Ellen Marie Sæthre-McGuirk, directed by Cathrine Persson.  Norwegian. Follow link.
 TWISTED TOURIST
25.
talking to tourists in airplanes
they shrink in constricted seats
wriggle out of safety belts
as if to disappear
from the face of the earth

From Fire i én / Four in One, A Book Collection, 2020

Tourist: A person travelling for pleasure domestically or abroad; a person residing temporarily away from home in a non-professional capacity.
(Store Norske Leksikon, the Norwegian encyclopedia)

The exhibition consists of drawings in varying formats executed with coloured pencils on black paper, video prose and texts. The work The Corona Files (2021) explores and visualizes the experience of living during a pandemic. The work Abort Kohort (2021), a collection of isolated drawings, examines women’s rights, or lack of rights, to make decisions about their own bodies and lives. The work Travel Kohort (2020), a collection of six drawings, is also included in the exhibition.

The exhibition is accompanied by the book Fire i én, en boksamling. / Four in One, A Book Collection. 244 pages, HLOF 2020. The volume contains the artist’s complete textual work in a bilingual edition in Norwegian and English published by her own publishing house.

It is possible to become a tourist in one’s own life. Use the act of travelling as a membrane between oneself and something else, just as we use digital platforms as a means of protection and staging of our own lives. There is something naïve and greedy about tourism, in the traveller’s willingness to ignore pandemics, traveller’s guilt and littering. A lack of interest in anything but souvenirs and events. The tourist turned inside out. How do we travel now, when time has come almost to a standstill during a pandemic? Insecurity, loneliness, fear and conspiracy theories. There are cold winds blowing around us, conservative winds. These winds often give rise to changes in society and the societies surrounding us, such as women’s rights to make decisions about their own bodies and lives. Coat hangers as a symbol of travelling backwards in time.

The drawings are based on snapshots taken with a smartphone. Immediacy is brought out through time-consuming techniques and blowups effectively distancing them from the digital source. From a distance, the drawings may seem relatively realistic, but close inspection reveals that they are made up of rough elements. In parallel with the subjective journey, the subjects include what we use to market ourselves and use as representations of identity. Objects like sweaters, socks, knitting pins, coat hangers, hats, bags, plastic bags, eczema and footprints heading the wrong or right way, all of them sourced from various travels where they have tagged along.
Hanne Lydia Opøien Figenschou studied at the Academy of Fine Arts in Trondheim and Konstfack in Stockholm. Her works explore themes of gender and identity through the media of drawing, text and video. A recurring topic is an interest in the distinct and public in relation to the intimate. Text is employed as prose in the video works called Video Prose, and as poems in printed collections. In her work, she focusses on aspects of communication, and has examined the after-effects of violence in close relations. The self-portrait has been a recurring theme over many years, culminating in the solo exhibition SELFIES at Bomuldsfabriken Kunsthall in 2013. Figenschou has had a large number of exhibitions and received several awards, among them the Weidemann award, the Håkon Bleken award and the jury award at Nord-Norsken in 2015. Her works have been acquired by the National Museum of Art, Architecture and Design, Nord-norsk Kunstmuseum, the Sparebank 1 Foundation in Northern Norway, the municipalities of Trondheim and Oslo, Trondheim Kunstmuseum and others. Her previous publications are labile dokumenter / volatile documents (2013), Beretningen om et varslet brudd/ An Account of Predicted Estrangement (2015), Etterskjelv / Aftershocks (2017) and Teller Teslaer / Counting Teslas (2019). Her last solo exhibition was I TRAVEL at Fredrikstad Kunstforening in 2020. In 2021, she has contributed artworks to the cruise ship Viking Octantis.

The exhibition is supported by KIN, Regional Project Funds.

Translated from Norwegian by Svein Svarverud. 

TWISTED TOURIST

25.
snakker til turister på fly
de krymper i trange seter
åler seg ut av sikkerhetsbelter
som om de vil forsvinne
fra jordens overflate

Fra Fire i én, en boksamling / Four in One, A Book Collection, 2020

Turist, person som reiser i eget og/eller andre land for sin fornøyelses skyld; person som oppholder seg midlertidig utenfor hjemmet i ikke-ervervsmessige øyemed.
(Store Norske Leksikon)

Utstillingen vil bestå av tegninger i større og noe mindre formater utført med farveblyanter på sort papir, Videoprosa og tekst. Verket The Corona Files, 2021, utforsker og visualiserer opplevelsen av å leve i en pandemisk tid. Verket Abort Kohort, 2021, en gruppe frittstående tegninger, setter fokus på kvinners rett, eller manglende rett, til å bestemme over egen kropp og egne liv. Verket Travel Kohort, 2020, en gruppe på 6 tegninger, vises også i utstillingen.

Utstillingen suppleres av boken Fire i én, en boksamling. / Four in One, A Book Collection. 244 s., HLOF, 2020. Bindet inneholder alle utgitte bokverk av kunstneren, er tospråklig, norsk og engelsk, utgitt på eget forlag.

Man kan være turist i eget liv. La reiser være en hinne mellom seg selv og noe annet. Som vi bruker digitale plattformer som beskyttelse og iscenesettelse av egne liv. Det finnes noe naivt og grådig i turisme. De reisendes vilje til å overse pandemier, flyskam og forsøpling. Manglende interesse for annet enn suvenirer og events. Turisten på vranga. Hvordan reiser vi nå, når tiden nesten står stille i en pandemisk tid. Usikkerhet, ensomhet, frykt og konspirasjonsteorier. Det blåser kalde vinder rundt oss, konservative vinder. Disse vindene fører ofte til endringer i samfunnet og i samfunn rundt oss. Som kvinners rett til å bestemme over sin kropp og sine liv. Kleshengere som symbol på at man reiser bakover i tid.

Tegningene springer ut fra snapshots tatt med Smart telefon, det umiddelbare løftes frem gjennom tidkrevende tegneteknikker og oppskaleringer som effektivt skaper distanse til det digitale utgangspunktet. Tegningene kan framstå som relativt realistiske på avstand, men ved nærmere ettersyn er de bygget opp av røffe elementer. Motivene inkluderer, parallellt med den subjektive reisen, det vi markedsfører oss med, som representativt for identitet. Objekter som gensere, sokker, strikkepinner, kleshengere, luer, vesker, plastposer, eksem og spor, enten på vranga eller rett vei. Alle hentet fra ulike reiser, de har blitt med.

Hanne Lydia Opøien Figenschou er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Arbeidene omhandler tema som kjønn og identitet, gjennom medier som tegning, tekst og video. Gjennomgående er interessen for det tydelige og offentlige satt i sammenheng med det intime. Tekst benyttes som prosa i videoverk kalt Videoprosa, og som dikt i bokform. I sitt arbeide fokuserer hun på aspekter ved kommunikasjon og har arbeidet med ettervirkningene av vold i nære relasjoner. Hun har tematisert selvportrettet gjennom en årrekke noe som kuliminerte i soloutstillingen SELFIES ved Bomuldsfabriken Kunsthall i 2013. Figenschou har en hel rekke utstillinger bak seg, og har mottatt flere priser for sine arbeider, blant annet Weidemann prisen, Håkon Blekens pris og Juryens pris ved Nord Norsken 2015. Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Nord Norsk Kunstmuseum, Sparebank 1 stiftelsen Nord-Norge, Trondheim Kommune, Oslo Kommune og Trondheim Kunstmuseum blant flere. Foregående publikasjoner er labile dokumenter / volatile documents, 2013, Beretningen om et varslet brudd/ An Account of Predicted Estrangement, 2015, Etterskjelv / Aftershocks (2019) og Teller Teslaer / Counting Teslas, 2019. Siste separatutstilling var I TRAVEL, Fredrikstad Kunstforening, 2020. I 2021 har hun bidratt med kunst til cruiseskipet Viking Octantis.

Utstillingen er støttet av KIN, Regionale prosjektmidler.​​​​​​​


Photos by Cathrine Persson and Dan Mariner