Arbeidene til Hanne Lydia Opøien Figenschou omhandler tema som kjønn og identitet, gjennom medier som tegning, tekst og video Gjennomgående er interessen for det tydelige og offentlige satt i sammenheng med det intime.
Hun benytter også tekst i installasjoner med historie som tema, som prosa i videoverk kalt ”Videoprosa”, og som dikt i bokform. Tekstene utgjør en forlengelse av de visuelle verkene, som med dette flytter inn i private rom og speiler noe ytterligere intimt og tilsynelatende ubetydelig.
I Opøien Figenschous tegninger har det tildekkede selvportrettet vært tema, med referanse til ulike kulturers strategier for å uttrykke identitet gjennom tildekking og avdekking av kroppen. Dette grepet kan tolkes som et behov for å danne et eierskap til selvportrettet, som har vært menns domene opp gjennom kunsthistorien.
I kontrast til det tidligere billedspråket er uttrykket i de nye tegningene tonet ned for å skape et kjøligere og mer distansert uttrykk. Verkene holdes hovedsaklig i en gråskala av varme og kalde fargetoner utført med farveblyant på sort papir. De representerer en forlengelse av portrettet/selvportrettet, der personens fravær forteller historier gjennom motivets karakteristika, og der uteblivelsen skaper rom for tolkninger.
I videoen ”Mann, søker kvinne 18-99 år” synliggjøres aspekter ved et digitalt møtested. Her tydeliggjøres det gjennom 5 tekster, 4 dialoger mellom to ukjente aktører. Tekstene, som er tatt fra reelle chatroom, er uredigerte.